Erik ble født 28. juni 1883 i Meraker. Han vokste opp på gården Rønningen som vi ser på bildet nedenfor.
Foran står Olga (søster). Ole (far), solaug (mor), Lisbet (søster av moren) og Jenny (adoptert). Ca. 1914.

 

 

Gudmund hadde arbeidet med snekring selv og ble imponert over verkstedet til Erik. Erik hadde bl.a. skaffet seg en del verktøy av amerikansk opprinnelse, og var flink til å bruke disse. Etter samtaler med foreldrene endte det med at Erik ble med Brende over til Amerika, og skulle få bo hos dem til han hadde funnet arbeid der borte. Erik var da17 år.

Reisen gikk først til Oslo, så over til Hull med båt, og så til Southampton med Tog. Erik syntes det var spennende å reise med tog, og på en stasjon gikk han av for å se seg om. Hjemme i Meraker var det slik at de ringte med en bjelle når toget skulle gå videre, men slik var det ikke i England. Erik fikk så vidt kastet seg på siste vogna, og Brende satte i gang en større leteaksjon. Alt gikk bra og Erik ble mer reisevant etter hvert.

Det ble en lang båttur over til New York. Her måtte de innom Castle Garden for kontroll (Erik skriver selv at de var innom Castel Garden, men på artikler om Castle Garden står det at Ellis Island overtok kontroll med innreisende i år 1892, og Erik står i arkivet for Ellis Island. Her står det opplysninger om båten han reiste over med og passasjerene).

Båten Erik reiste
med het New York

Passasjerlisten fra båten. Eriks navn står nederst. Gudmund og Elisabets navn står litt ovenfor.

 

Erik i arbeid

Erik reiste mye med tog. Slik så togbillettene ut

Så var det forberedelser til konfirmasjon. En gang i uka gjennom viteren 1897. Erik hadde lang vei til presten, fra øverst i bygda til nederst i bygda. En tung tur, men han møtte mange på veien og ble kjent med mange. På selve konfirmasjonsdagen var det stort fremmøte, og etterpå hadde mor laget middag hjemme spesielt for han. Det var risengrynsgrøt med belegg av rømmegrøt. Etter maten gikk Erik rundt på tunet og tenkte på hva han skulle gjøre videre i livet sitt. Han måtte i alle fall tjene noen penger hvis han kulle kunne dra steder det var mulig å komme seg fram.

 

I Meraker hadde det lenge vært industri. Jernbanen kom i 1880, og det ble smelteverk for kobber og tresliperi.

I 1897 da Erik ble konfirmert skulle Meraker Brug bygge ny kraftstasjon ved Nustadfossen. Her fikk Erik jobb som telefonvakt under anleggsarbeidet.

Senere skulle Bruget bygge ut et annet vannfall lengere oppe i dalen, Turifossen i Koperåen. Ingeniør Ingstad, sønn av Helge Ingstad, skulle ta seg av denne utbyggingen. Han måtte kjøres med hest frem og tilbake til bostedet sitt, som lå nærmere Bruksgården, hver dag. Erik fikk jobben med å være kusk og å stelle med hest og kjøretøy. Det var en mils kjøring hver vei, og Erik syntes dette var en grei jobb.

Erik var også håndtlanger under Ingstads arbeid med å stikke ut en ny vei i forbindelse med anlegget. En dag ba Ingstad Erik om å ri ned i dalen og hente noe han hadde glemt. Erik, som aldri hadde sittet på en hest, tenkte dette skule bli en fin tur. Men han syntes etter hvert at hesten gikk litt sakte, og forsøkte å få opp farten. Den hesten kunne ikke trave, og satte bare av sted med store byks. Hesten hadde ikke sadel og Erik klamret seg til halsen på hesten. Han forteller at dette var ren tortur, og han brukte nokså lang tid på turen. Ingstad lurte på hvorfor det hadde tatt så lang tid, og Erik sa at ingstads kone hadde somlet med å finne frem det han skulle hente. Han håpet Ingstad ikke hadde for vane å fortelle alt fra arbeidet til sin kone.

 

I et av uthusene hjemme hadde Erik laget sitt eget snekkerverksted, "Mitt verksted". Han hadde alltid likt snekring og hadde skaffet seg en del kunnskap gjennom sløydundervisning på skolen og gjennom egen erfaring. Det var sjelden han fikk tak i passende materialer, og måtte ofte høvle og høvle for å få plankene så tykke som de skulle være. I dette verstedet drev han med litt privat trearbeid på si hele tiden.

 

 

 

 

På forsommeren 1900 kom det besøk fra Amerika. Det var Lisbet og Gudmund Brende som hadde utvandret i 1867, og som ikke hadde vært hjemme siden da. Lisbet var søster til Eriks mor.

Etter at Erik kom til Amerika i 1900 og bodde han mange steder (i nummerert rekkefølge) før han reiste tilbake til Norge. Nedenfor står en kort oversikt med kart. En mer detaljer beskrivelse står lengre ned på denne siden.

 

5 Williston

(2003 - 2004)

Arbeidet en

tid her. Før og etter studier i Fargo?

3 Velva

Her arbeidet Erik

med trelast for

Ole Pynten

(Nustad).

6 Devils Lake

Erik arbeidet som

stenograf ved

et privat jernbaneselskap.
Reist etter en tid

tilbake til Norge

4 Fargo

Her gikk Erik på

Aakers Business College (Vinteren 2003 - 2004)

Tok senere flere

kurs her.

1 Sioux Falls

Bodde hos sin onkel Brende. Gikk på skole

og hjalp til på

Gården.

Franz Rønning (Eriks bror), Ole Pynten (Nustad) og Erik Rønning

 

English version. A shortened version of the text above.

For å kunne reise fra Norge til Amerika måtte Erik ha en utreiseattest

 

Hos Brende skulle Erik stelle i fjøs og stall, og han skulle dessuten gå på skole å lære engelsk.
Om høsten skulle han være med på treskinge hos naboen og tjene litt på det. Men her var han uheldig og fikk venstre tommel inn mellom noen tannhjul i treskemaskinen slik at tommelen ble litt kortere. Senere vokste det ut en negl, men han ble hemmet i arbeidet. Han tjente ikke noe på tresking det året og kunne ikke arbeide i fjøs og stall. Nå passet det å besøke søsteren Ingeborg Illian som bodde i Tracy i Minnesota, 10 mil rett øst for Sioux Falles. Her bodde Erik en stund og hadde det fint. Det var 10 år siden han hadde sett søsteren. Barna hennes satte pris på å ha en ordentlig onkel hos seg, og det ble lett for Erik å lære engelsk etter naturmetoden. Erik lærte fort.

Erik hadde korrespondert med en tidligere venn, Ole Pynten, som nå var leder for et trelastfirma i Velva i Nord Dakota. (Ole Pynten kalte seg nå Ole Nustad, et navn som passet bedre der borte). Erik reiste til han og fikk jobb om våren.

2 Tracey

Her bodde

Erik hos

søsteren

Ingeborg.

Lærte engelsk

ERIK 1883 - 1976 From Hedvig Johansen's booklet about Rønningen and the people who lived there

Erik was active in a lot of areas, talented as he was in many trades.

One of his first jobs was being a herdsman in Øst-Fjergen, and he had his own joinery at Rønningen. Apart from that he took part in the works at Bruget (Meraker bruk). He assisted at the telephone service and as postilion.

But then came the year of 1900 with visitors from America; his mothers sister with husband., Lisbeth and Gudmund Brende. Lot of interesting news for a clever boy of seventeen, and uncle Gudmund suggested him returning back with them.

The journey was considerably longer than in our days, but at last they reached Sioux Falls, where Erik stayed the first winter, going to school while he was helping out at the farm.

Later he joined his sister Ingeborg in Minnesota, Ca 10 "mil" from Sioux Falls. He had a very nice stay there, learning the language by nature’s own method.

After that he contacted Ole Pynten (Ole Nustad as he now called himself; "Pynten" didn't quite fit in with the new language). Being in North Dakota, Erik went to school and did jobs as well. Working like this for 8 years, he was granted a year holiday. After gaining new strength he got himself a job in Norway.

During the years in America he got himself a good education, and he soon achieved a good job.

 

 

 

 

 

 

 

 

I Våningshuset var det en stor stue (4x6 m) som tjente som oppholdsrom og soverom for hele familien. I tillegg var det et lite kjøkken og en liten stue. Etter hvert som familien ble større måtte Erik ligge sammen med to brødre i en seng. Den som lå i midten hadde hodet ved bena til de to andre. Det var den varmeste plassen.
Når det ble mørkt ute om kvelden, ble det mørkt inne også. Moren støpte lys, men de skulle bare brukes i nødstilfeller. I 1890 kom det parafinlamper inn i huset, og dette endret mye. Alle kunne nå sitte med sitt arbeid utover kveldene.

Morgenmat til barna på Rønningen ble servert kl 7 og besto av "klappaskall" med smør og ost. "Klappaskall" var en hjemmelagd kake, 15 cm i diameter, laget av rugmel og vann. Den var stekt på begge sider. Osten var hvitost, oppskavet brunost eller mysost. Sirup var også populært pålegg. Til maten fikk de en kopp melk.
Ved 10-tiden var det frokost som besto av grøt laget av grynmel (bygg eller havremel). Ofte fikk de også potetkake med smør og ost. Potetkaken var laget av malte poteter tilsatt byggmel. En kopp melk hørte til også her.
Kl 12 var det middag. Det kunne være "kjeppmelk" (suppe av melk og melboller) eller risengrynsgrøt. Det kunne også være kjøttmat. Da hentet de et skjøttstykker fra saltbaljen på stabburet og lot det ligge i vann noen timer for at saltet skulle trekke ut. Kjøttet ble gjerne kokt sammen med gryn av bygg eller havre og råskrellede poteter. Dette ble en sodd som var meget populær.
Kl 14 var kaffen klar, og det ble ofte servert kaker til, og en kopp melk til barna. Mellom middag og kaffe tok de voksne middagshvil, mens barna lekte stille ute på tunet.
Kveldsøkta varte til kl 19 da de kunne få kald grynmelsgrøt med påsmurte smørbrød til, eller flatbrød med spekesild på. Etter kveldsmaten var det å fordrive tiden med litt selskapelig prat.

Erik var gjetergutt ved setra øst for Fjergen om somrene Det besto i å ha litt peiling på hvor omtrent kyrne befant seg om dagen, og lede bjellekua slik at resten av dyra fulgte med hjem til setra til melking om kvelden. Ellers hjalp Erik til med annet gårdsarbeid bl. a. høyonn (høyslått og hesjing) og skuronn (skjæring av korn). Han forteller selv at han alltid dannet baktroppen under slåtten og at det alltid var noe galt med ljåen hans...

All transport av høy foregikk til å begynne med med håndtrukket kjerre, men etter hvert leide de en hest.

Tekstene bygger på beretningen om sitt liv som Erik skrev på slutten av 1970-tallet. Beretningen finnes i en trykket utgave hos Knut Erik Skarning. Den sto også på trykk i Rønningposten 1985 og 1986.
Mye om Rønningen gård og livet der ligger under Solaug og Oles historie. (Klikk på den blå knappen under Solaug og Ole på tavlen med Eriks aner).

Han arbeidet hos Ole hele sommeren, og syntes han hadde det fint, men om høsten dro han til Fargo i Nord Dakota for å ta et kurs ved Aakers Business College (Vinteren 2003 - 2004). Han tok en god eksamen neste vår.

«På den tiden begynte klimaet å tære på meg», skriver Erik i sine memoarer (det må ha vært i 1908). Han ble tynn og "skranglete" og fikk innvilget ett års ferie. Han reiste direkte hjem til Meraker der han kom til hektene igjen ganske snart, men bestemte seg for å bli værende i Norge.

Erik var blitt godt kjent med Astrid Westbye før han reiste til Amerika, og brevvekslet med henne hele tiden. Erik sendte lange brev til Astrid, og han var ofte ganske poetisk. Her er et par av kortene han fikk fra Astrid.

Frantz, broren til Erik, begynte på skolen ett år før Erik. Men Erik spurte han ut om alt, og var godt forberedt da han hadde sin første skoledag. Skolen var ikke noe problem for Erik. Den gangen var skolen en puggeskole. Erik kunne nesten alle salmer i Landstads samebok utenat, alle elver i Norge og de store flodene i Europa. Barna gikk på skole annenhver dag, og syv år var obligatorisk.
Nedenfor står en stil og en regneoppgave Erik skrev da han var 15 år. Dette var kanskje en slags eksamen. Karakterene 1 og 1,5 var nok gode karakterer.

Slik var naturen i området Erik kom til omkring Midway i Dakota (hos Brende). Dette var prerien!

På den tiden var kalligrafi, forming av bokstaver med spesiell penn, populært. Antakelig er det Erik som selv skrev dette da han var i Fargo og tok kurs ved Aakers Business College.

I Devils Lake tok Erik et kurs i tysk.

Erik ble losjemedlem. Han meldte seg inn samme år han returnerte til Norge.

Aakers Business College ble startet av Hans Aakers. Hans far kom fra Telemark i Norge.

Den gangen var det populært å lage minnebok der venner skrev en hilsen. Erik hadde også en slik bok:

Det foreligger flere attester Erik fikk da han sluttet i arbeidet ved Devils lake/Minot i Nord Dakota.
Han skriver selv i sine memoarer at han arbeidet i et jernbanefirma, men attestene tyder på at han enten hadde flere jobber samtidig, eller at flere firmaer samarbeidet.

Nedenfor står attesten Erik fikk etter å ha blitt vaksinert mot sykdommen kopper.

Koppevaksinen ble utviklet i 1796 av den britiske legen Edward Jenner. Han hadde lagt merke til at mennesker som hadde blitt syke av kukopper sjelden døde av den mye farligere sykdomen kopper. Jenner tok puss (verk) fra ei tjenestejente som led av kukopper og overførte dette til en rift i huden på den åtte år gamle bondesønnen James Phipps. Gutten ble syk, men klarte seg. Da han senere ble utsatt for det dødelege koppeviruset, holdt han seg frisk. Dette førte til at den første effektive vaksinen ble utviklet.

I Norge ble den første koppevaksinen utført i 1803. I 1810 ble det bestemt at en måtte ha koppevaksine for å kunne bli konfirmert. De siste barnevaksinasjonene ble utført i Norge i 1980. Det samme året erklærte WHO at koppar var utryddet.

Tilbake